Constance Tenvik

Kunstnerens nettsted: ctenvik.wix.com/constance

Constance Tenvik (f. 1990) jobber med hybride kunstformer. Musikk, poesi, teater, dans og tegning er interesser som ligger som undertoner i arbeidene som har blitt vist i byer som Berlin og Bogota; i alt fra gallerirom og etablerte scener, til andre typer rom, det være seg en skøytebane, en heis, eller en skog. Tenvik begynte å utforske performance i 2010. Parallelt med performance-aktiviteten, har hun tegnet tankekart som fungerer som en portal til hjernen, en tank med innhold som går forbi intelligens, en beholder for drømmer, minner, fragmenter av samtaler, digresjoner og begjær.

Et av Tenvik’s tankekart portretterer filosofen og mystikeren Simone Weil. Tankekartet ble slengt i potten sammen med ni andre kunstverk og gamblet med under performancen Collection As Allocated Objects (06.09.14) der ti deltakere spilte poker med kunstverk og der vinneren endte opp med en kunstsamling. Performancen var initiert av Sverre Gullesen og utstillingsrommet Tidens Krav, som var en del av performancefestivalen Soft City, organisert av Kunsthall Oslo. Sverre Gullesen, Anders Dahl Monsen og Kåre Magnus Berg kommenterte pokerspillet i en live-streaming. Konkurranse og spekulasjon ble satt i spill i det kunstnerdrevne lokalet helt til siste kort var kastet. Vinneren donerte samlingen til Nasjonalgalleriet.

Et mer notatlignende tankekart lå midt på bordet under en samtale med den erfarne performancekunstneren Marina Abramovic. Tegningene og de snirklende setningene åpnet for en samtale som kom på trykk som intervjuet To stoler og et bord, publisert i Morgenbladet (27.09.12). Tenvik’s tankekart har beveget seg fra å eksistere som språklige mønstre på papir til å ha ekspandert utover visningsrom og selvsydde kostymer. Hele gulvet på Saltarelli Salong var for eksempel dekket av et ekspansivt tankekart i hennes soloutstilling The Edgar Poe Institute For Advanced Aesthetic Investigations (14.12.12). Tankekartet ble bindeleddet i utstillingens elementer som alle sprang ut fra en dialog med en 75 år gammel operaentusiast. Diverse tankekart spredde seg dessuten fra sceneteppe til kostyme i bestillingsverket Scrambled Eggs, på Kunsthall Oslo (06.12.13) i forbindelse med Sound Versus System, et ni ukers prosjekt dedikert til hybride kunstformer. Performancen var i dialog med Tenvik’s tegninger og tankekart som ble vist i en annen del av utstillingen der papirbaserte arbeider var i fokus. Sound Versus System inkluderte også arbeider av blant andre David Byrne, Kenneth Goldsmith, Bredo Greve og Barbara Hammer.

Hildegard von Bingen og undertrykte stemmer var utgangspunktet for Tenvik’s Hekseaksjon på Charlottenborg Kunsthall i København, der kunstneren Henrik Plenge Jacobsen initierte Tournament d’Objet – en korstogsinspirert gestalt mellom det muntre og det fortapte. Objekter og aksjoner, ridderturneringer, dyr, telt, musikk ord og en pestdoktor kom til live i et middelaldersk oppsett. Hybridverket lekte med kunsthistoriske referanser som Fluxus-bevegelsen, Soziale Plastik og Wiener-aksjonistene. Gestalten begynte ved sommersolverv og varte i ti døgn i både dagslys og måneskinn. Aksjonene og objektene som ble satt i spill fungerte som et Gesamtkunstwerk.

Tenvik’s første soloustilling var et eksperiment. Performancemaraton (07.05.12) fant sted på Podium og var kuratert av Stine Berntsen. Hver dag gjennom en uke ble utstillingsrommet forandret og fylt med en ny performance som utfordret hennes egne frykter for performance-sjangeren.

Siden 2014 har Tenvik illustrert for Kulturrådet, Natt&Dag og Morgenbladet. Hun har produsert trykksaker som har blitt representert på New York Art Book Fair og Yale Art Book Fair. Her har hun fått bruk for hennes bakgrunn i grafikk. Tegneaktiviteten har også inspirert henne til å arbeide med maleri. For øyeblikket studerer Tenvik skulptur (MFA) ved Yale University, New Haven, USA.

I forbindelse med Kunstprisen 2015 på Sandefjord Kunstforeningen vil Tenvik vise malerier, tegninger, tankekart og objekter som refererer til gresk og middelaldersk teater, egne erfaringer, drømmer, samtaler og tekster, som til sammen blir til et landskap der publikum kan dra ut ulike narrativ. Til tross for at Tenvik har blitt mer objektorientert, bærer produksjonen preg av performativitet.